Rollebytte.

En mann var lut lei av å gå på jobb hver eneste dag mens kona bare gikk hjemme. Derfor la han seg på kne og ba en aftenbønn:

Kjære Gud, jeg går på jobb og sliter vettet av meg seks dager i uken mens kona bare går hjemme og suller. Jeg vil gjerne bytte plass med henne, bare en eneste dag.

Gud oppfylte … mannens ønske, og neste morgen våknet han i sin kones skikkelse. Han sto opp, laget frokost ti……l ektefellen, vekket ungene, fant frem klærne deres, ga dem frokost, laget matpakke, kjørte dem til skolen, leverte familiens klær til rens, handlet grønnsaker, kjørte hjem, satte grønnsakene i kjøleskapet, betalte alle regninger og førte familieregnskap.

Så tømte han kattedoen og badet bikkja, redde opp alle sengene, vasket tøy, støvsuget og vasket kjøkkengulvet. Så kjørte han til skolen, hentet ungene, lyttet til kranglingen deres i baksetet, laget mat til dem og strøk klær. Kl. 16:30 var det å skrelle poteter, lage middag, vaske opp, rydde kjøkkenet, ta tøyet ut av vaskemaskinen, bade ungene og få dem til sengs. Ni om kvelden var han utmattet, men dagens plikter var langt fra overstått. Nå måtte han lide seg gjennom en omgang sex uten å klage.

Da han våknet neste morgen, knelte han ved sengen og sa:
Kjære Gud, jeg fatter ikke hva jeg kan ha tenkt da jeg misunte min kone hjemmetilværelsen! Vær så snill, la meg bli til mannen i familien igjen.

Mitt barn, du har fått din lærepenge, sa Gud. Derfor skal jeg gjerne forvandle deg igjen. Men du må nok vente i ni måneder, du havnet nemlig på tjukken i går kveld!

Veddemålet.

Pokerspill var en populær aktivitet på Moen. Kaptein Andreassen bestemte seg for å få slutt på dette, og tok med seg sersjant Holm for å finne den soldaten som organiserte spillet og tjente meste penger på det.

Etter noen dager ble den skyldige brakt på banen:
- Menig 37, du må slutte med dette med én gang! kommanderte kapteinen og ga soldaten en skikkelig reprimande.
- Ja, kaptein! svarte soldaten i stram givakt, – men kan jeg da få lov til å drive litt veddemål isteden?
Kapteinen var litt i tvil om hva han skulle svare på dette og så spørrende bort på sersjanten.
- Gjerne for meg, kaptein, svarte han, – han kan jo ikke loppe rekruttene for penger på samme måte som når han driver pokerspill.
- Kaptein! sa soldaten, – kan jeg få inngå et veddemål med Dem?
- Kanskje, svarte kapteinen, men ba om å få vite mer.
- Jeg vedder 100 kroner på at kapteinen har blå underbukser på seg, sa soldaten.
- OK, svarte kapteinen seiersikker, – jeg vedder samme beløpet i mot.
- Den overordnede tok derpå av seg benklærne og viste hoverende at han hadde hvite underbukser på.
- Ha, ha! lo kapteinen da han hadde fått hundrelappen av soldaten, – menig 37 er jo egentlig en tosk.
- Jeg er ikke sikker på det, svarte sersjanten forsiktig, – for akkurat nå står han utenfor brakka og tar imot den ene hundringsen etter den andre fra de andre soldatene.
- Hva? tordnet kapteinen.
- Ja, hvisket sersjanten, – han har veddet med alle de andre at han skulle klare å få kapteinen til å ta av seg buksene…

Den jævla konsulenten.

En bonde passa den digre saueflokken sin mens den gikk spredt utover på beitet. Da dukker det plutselig opp en tøff ny BMW 5-serie på veien nedenfor.

En fyr i Broni-dress og Gucci-sko, med Ray Ban-solbriller og et YSL-slips stikker hodet ut av bilvinduet og roper til bonden:
- Hvis jeg kan si nøyaktig antall sauer du har gående på beitet her, får jeg ta med meg en av sauene dine da?
Bonden ser på fyren – for en jypling! Og han ser på den godt spredte saueflokken, og svarer:
- Ja, det er greit for meg!
Fyren kjører BMW’n inntil veikanten og åpner en Dell notebook på panseret. Han kopler til siste skrik i Nokiamobil og surfer til ei NASA-side på internett og kaller opp et Globalt Posisjoneringssatelitt-navigasjonssystem, eller GPS på folkemunne. Mannen henter den eksakte posisjonen deres i terrenget og mater den inn til en annen NASA-satelitt som skanner beiteområdet med ultrahøy-oppløsningskamera. Så åpner han det digitale bildet i Adobe Photoshop og eksporterer det til et nettsted; Image Processing Facility i Hamburg.
I løpet av sekunder får han en e-post i retur på en Palm Pilot – der det står “picture prosessed and data stored”. Så logger han inn på en MS-SQL-database via ODBC og kopler opp et Excel-regneark med flere hundre avanserte formler. Etterpå laster han alle dataene ned gjennom e-posten til en Xircom og på et øyeblikk får han respons.
Til sist skriver han ut en fire fargers, 150-siders rapport på sin hitech-miniatyr HP Colour LaserJet og kaster et blikk på den siste sida:
- Du har nøyaktig 1586 dyr, sier han.
- Det stemmer det, så det er greit at du tar med deg en sau, sier bonden.
Så ser han på mens typen velger ett av dyra, og bykser og kaver med å få det ned i bagasjerommet på BMW’n. Så sier bonden til mannen;
- Du, hvis jeg kan si nøyaktig hva du jobber med – gir du meg tilbake den sauen da?
Den unge fyren tygger litt på det, men sier:
- Ok, ja hvorfor ikke?
- Du er konsulent, sier bonden.
- Jøss, det stemmer – hvordan kunne du gjette det?, svarer mannen overrasket.
- Det er ikke gjetting! Du kom her uten at noen hadde tilkalt deg, så skulle du ha betalt for et svar jeg kunne fra før, til og med på et spørsmål jeg aldri har stilt! Dessuten har du null og niks peiling på noe som helst i denne bransjen! Så da er du kanskje så snill og lukke opp bagasjelokket og gi meg igjen bikkja mi?!

Rumpehår til besvær.

Har du noen gang gjort noe særdeles idiotisk, og smertelig (boksavelig talt) måttet betale for det? Vel, her er min erfaring på mitt livs største tabbe. (NB! Les videre på eget ansvar da denne selvopplevde historien er særdeles "skitten". -Red).

Jeg forteller denne historien uansett hvor smakløs den er for at dere skal lære av mine feil.
Det hele startet med som så mye annet at jeg hadde problemer med å drite. Nei, jeg hadde ikke forstoppelse eller problemer med løs eller hard mage, men det hadde med teknikk å gjøre. Det virket som om mine rumpehår hadde vokst til en sånn lengde at rester ble hengende igjen i den jungelen jeg hadde mellom rumpeballene. Det led til mye frustrasjon og jeg visste at noe alltid var igjen. Jeg greide ikke å riste det løs.
Det led til to alternativer:
Det ene var å strekke meg ned med litt papir å prøve å knipe vekk det som satt der, noe som krevde kirurgisk presisjon for ikke å smøre alt utover rumpeballene da jeg selvfølgelig ikke kunne se hva jeg drev med. Eller alternativt bare ta papiret fatt og begynne å tørke og håpe at papiret i do ikke nådde en “Kan-ikke-trekke-ned” grense. Jeg satt og funderte på dette da jeg fikk en ide – som akkurat på det tidspunktet virket som en kjempeide.
“Det er min rumpe og mine rumpehår ikke sant? Hvor ikke bare fjerne alt sammen? Da vil det jo renne ut som øl fra en kran”, sa jeg til meg selv. Dette vil gå ned i historien sammen med mange andre idiotiske uttalelser. “Hvor mange Indianere kan det være?” – General Custer, “Ser ut som en fin dag for en biltur!” – JFK og “Der! America On-line har full Usenet dekning!” – en idiotisk systemteknikker.

Slik var min analbarberingsidé.
Jeg utførte oppdraget samme kveld med en billig engangs- bic-høvel og et håndkle til å sitte på. Jeg begynte nederst og barberte fra sprekken og utover rumpeballene. Jeg hadde begynt min rumpehårfjerningsprosess. Selvfølgelig måtte jeg av og til rense høvelen som jeg bare tørket på håndkle. Sakte men sikkert begynte mine boller og kløft å ligne de hår løse rumpeballene på en nyfødt unge. Til slutt tok jeg et siste strøk og gikk over mitt arbeid. Håndkle var fullt av hår og min rumpe var like glatt som elfenben. Jeg smilte og var fornøyd.

Åh hvor lite jeg viste. I dag har jeg stor respekt for rumpehår. Som alt annet i denne verden som gud lagde har det en mening med sin tilstedeværelse. Det var jo ikke før jeg hadde fjernet det før jeg skjønte hvor mye jeg hadde tatt disse hårene for gitt.

For det første: Det skaper friksjon. Det lærte jeg neste dag da jeg skulle gå til skolen i stekende sol. Etter å ha gått i noen trapper på skolen begynte jeg å svette. Jeg tenkte at jeg skulle gå på do da jeg kjente noe ubehagelig. Svette! Det begynte å samle seg i sprekken min og en ubehagelig følelse når rumpeballene gled mot hverandre i hvert skritt jeg tok. Jeg rakk ikke å gå på do for jeg måtte rekke timen så jeg tenkte at det tørker sikkert!
Uheldigvis så gjordet det akkurat det. Men ikke uten at det hadde blandet seg med mikroskopiske partikler fra forrige gang jeg dreit. Da jeg reiste meg fra stolen da timen var ferdig så hadde det hele størknet og rumpe ballene hang sammen i en blanding av svette/rester kombinasjon. Jeg gikk hjem til leiligheten da det begynte å klø.

ÅH HERRE GUD hva det klødde. Det føltes som en armé med maur krabbet opp og ned mellom rumpeballene mine. Jeg jobbet intenst for ikke å trykke hånda ned bak der for å klø midt på gata. Jeg løp hjem så fort jeg kunne. Uheldigvis gjorde dette at jeg igjen begynte å svette. Når jeg endelig kom hjem så hadde denne svettingen gjort det slik at alt var fuktig igjen og rumpeballene mine gnei seg mot hverandre som to vårkåte frosker. Da jeg kom inn, kastet jeg av meg buksene og prøvde å tørke rumpa mi forran en vifte.
Da jeg brettet mine to hauger av kjøtt fra hverandre kom en forferdelig stank ut og fylte rommet. Hver eneste hund i kvartalet begynte å hyle. Jeg hadde det verst av alle da den forferdelige stanken ble skutt ut fra vifta og traff nesa mi som en spade. Så da stod jeg der og kjempet for ikke å kaste opp, mine rumpeballer fra hverandre med en konsentrert aroma av min egen kroppslukt mikset med en lukt av bæsj blåsende på meg midt i ansiktet. Jeg hadde kun en tanke i hode. ”Slik kommer det til å være til hårene har vokst ut igjen”.

Noen uker senere etter at jeg hadde tørket rumpa ved enhver anledning fant jeg ut en annen ting hårene hadde gjort. Ventilasjon! Jeg prøvde å fise bare for å oppdage at fisen ble sittende fast mellom rumpeballene. Tilsynelatende så har to rosa glatte rumpeballer en vakumeffekt. Det var ganske frustrerende med en fis som føk opp og ned som en jordrotte. Og som at dette ikke var nok, må jeg igjennom enda mer tortur. Som alle som har barbert seg før, så vet man at hår som vokser ut igjen har en tendens til å være ganske stikkende. Du kan jo tenke deg følelsen av to rumpeballer som føles som nåleputer gnissene mot hverandre.

Vel det er nå det jeg gjennomgår akkurat nå. Et mareritt jeg ikke ønsker min verste fiende. Så nå sitter jeg her og lurer på om jeg bare skal hoppe ut av vinduet og få det over i et stor ”klask”.

Venner! Ikke barber rumpehårene deres.